Finn Coren
I draumar fær du : Dikt Av Olav H. Hauge
Bard Records

Finn Coren har alltid vært en ambisiøs artist med vellykkede tonesettinger av Yeats og Blake bak seg med A Full Moon In March og som soloartist. Han er en særegen stemme i det norske musikklandskapet uten at publikum har rent ned dørene på platebutikkene av den grunn, men hos enkelte har han en svært høy stjerne.

Med I draumar fær du har han gitt seg i kast med sitt mest omfattende prosjekt hittil ved å sette musikk til Olav H. Hauges dikt. Utgivelsen er blitt til etter nesten 10 års arbeid og resultatet er en monumental pakke bestående av godt over 2 timer med musikk fordelt over 2 CDer, et tykt tekst- og informasjonshefte i et nydelig utbrettomslag på hans eget plateselskap, Bard. Og som den perferksjonisten Coren er, er jeg sikker på at selv fargene på selve CDene har vært gjennomdiskutert. Samarbeidspartnere har vært forskjellige "seriøse" kulturinstitusjoner i tillegg til et stort knippe musikere fra klassisk, rock- og jazzmiljøet.

Musikken på I draumar fær du spenner fra vare piano- og gitarballader med resitering av Hauges dikt til mer symfoniske rock-eksersiser, selv om det er lengre mellom de mer utagerende låtene. Hauge selv er flettet inn i form av arkivopptak, og for undertegnede må det sies at dette ofte er mer vellyket enn Corens egne diktopplesninger. Coren er en formidabel sanger med en utrolig spennvidde og variasjon, og han kommer godt til sin rett i låter som f.eks. "William Blake" og "Vinternatt". Sistnevnte må forøvrig nevnes spesielt, da denne alene nesten er god nok grunn til å feire jul. Dessverre er det for lite av vokalisten Coren på denne platen etter min smak; det blir for mye diktopplesning over musikalske baktepper, og jeg tror helheten hadde blitt bedre med fokus på sangene. Jeg skulle gjerne hatt mer av Coren, mindre av Hauge, for å sette det på spissen.

Nå kan dette høres litt krasst og negativt ut, men jeg greier ikke helt å fri meg fra at respekten for Hauges diktning har gjort at Coren ikke har sluppet seg helt løs. Men for all del, med låter som "Vårkjenning" og "Tåre, du tarv ikkje falla" viser Coren sin storhet. Især i sistnevnte går Hauges diktning og Corens musikalitet nærmest opp i en høyere enhet som nesten tar pusten fra en.

Det medfølgende heftet viser at for oss noviser er det gromt å lese Hauges dikt også alene uten musikken, og jeg ser ikke bort fra at denne platen kan være en inngangsport til Hauges univers for flere enn meg. For egen del håper jeg imidlertid at Corens neste utspill blir mer rocka i uttrykket og - tør jeg si det? - helst på engelsk.

Copyright © 2008 Pingo